Etter konserten fikk vi haugevis av rosende ord om forestillingen. Og det rant meg i hu noe som Winston Churchill har sagt: « Det er ikke nok å gjøre sitt beste. Nå må vi gjøre det som er nødvendig.»
Da tenkte jeg at vi har fanden sprette meg gjort det som er nødvendig i Storstua i kveld. Det ble en suksess. Til tross for verkende rygger og hovne føtter klarte vi det! Jeg følte meg litt stolt over å være en del av det, og ble så optimistisk at jeg tenkte: -I løpet av noen år vil vi også overvinne en av våre gamle utfordringer, nemlig: På et bestemt tidspunkt, mens vi synger, – ta to skritt fremover –samtidig ! (Vi må bare gjøre det som er nødvendig for å klare det.)